Trioen Dark Times starta opp i Oslo i 2010 av en gjeng uten tidligere erfaring fra band og med minimale musikalske kunnskaper. Det gikk imidlertid raskt fremover og bandet spilte inn en demo den påfølgende høsten, som senere ble gitt ut på kassett av DIY-selskapene Ormeyngel og Sacred Tapes (us). En av låtene kom med på Fysisk Formats Bransjevelter #6. Med sin støyete og originale punk har Dark Times blitt godt mottatt i musikk-undergrunnen og spilt konserter både i Oslo og Bergen. Bandet er også medlem av the Black Hole Crew, sammen med bl.a. Okkultokrati, Haust og Drugged SS. Høsten 2011 gir de ut en 7-tommer på Sheep Chase Records og planene om en fullengder i 2012 er allerede i gang.

Omtale:
"[the demo] was as much a mission statement of intent than anything else. It cracked a trebly and raw take on making a riotous racket in little under a quarter of an hour" (jajajamusic.com)

""Worlds away" in particular is a great example of the band at their best; a dark trudge brimming with resentment" (itsatrap.com)

Execrations andre album "Odes of the Occult" inneholder ni spor med onde death metal på dobbel 12-tommers vinyl. Den skiller seg fra den perkussative stilen på deres tidligere utgivelser i favør av et bredere bakteppe av inspirasjonskilder innen death metal, doom og kult-black metal.

"... one of the most interesting albums to come out of the country in years" 9/10
(It's A Trap)

".. the bearer of new life in the experimental genre of death metal... a genuinely dark and experimental sound." 8/10
(Rockerilla Magazine)

"Norge er kanskje ikke det første en tenker på når det kommer til skikkelig old school death metal, men det kan fort endre seg. Execrations andre plate, Odes of the Occult, er nemlig en maktdemonstrasjon innen sjangeren."

Carl & Martin, signet til Size Records, er kanskje den største eksportvaren fra Norge innen sin sjanger. De har i år for første gang fått vist seg på det norske markedet gjennom Klubb Dada, Oslo Live, samt at de varmet opp for Tiesto i Spektrum. I August 2011 har de spilt for ti tusener av folk i USA og har blitt anbefalt av Swedish House Mafia, David Guetta, Tiesto m.fl gjennom deres nettverk. På den internasjonale housescenen regnes som et av de største up and coming talentene. Gutta er ikke bare artister men også produsenter, og flere av deres egenproduserte sanger spilles jevnlig av verdens største DJs, og mange av de ovennevnte har gjort sine remixer av låtene deres. I USA har de netopp spilt Webster Hall, Size Matters i NYC og Miami, Pacha club og er signert til The Agency Group som en av artistene de prioriterer for tiden.

Da Sandra Kolstads slapp sitt debutalbum "CRUX" var det til stor oppmerksomhet og stående ovasjoner i norsk presse. Plata, produsert av Kolstad selv, fikk flere kritikere til å utnevne Sandra Kolstad til dronning av norsk elektronisk musikk.

Sandra Kolstad var imidlertid et kjent navn for mange før plata CRUX ble sluppet. Hun opplevde stor interesse fra presse og publikum lenge før hun slapp plate, og CRUX var et av albumene det ble knyttet høyest forventninger til i 2011, mye fordi Kolstad har vært en ettertraktet og mye omtalt live-artist både i Norge og utlandet en god stund før hun debuterte på plate.

Kolstad er kjent for sine sterkt visuelle konserter. Hun lager elektronisk musikk, men som klassisk skolert pianist har hun høye ambisjoner for musikkens live-potensial. Det holder ikke med en laptop og noen backing tracks. Det skal være lyder som skapes på scenen, der og da, og de elektroniske trommene skal helst spilles, ikke bare spilles av.

Kolstad imponerte - og overrasket - som live-artist senest på sommerens Øyafestival, da hun hadde med seg en bodybuilder på scenen, i tillegg til støymusikeren Marck Fuck og hennes trofaste bandmedlem, den svenske jazzmusikeren og improvisatøren Frans Petter Eldh.

Kolstad hviler ikke på laubærene: Neste plate er ventet allerede i april 2012.

Jabba the Butt er en eksperimentell bråkerock-duo som opprinnelig kommer fra Sørreisa. Med bare to medlemmer; en bassist og en trommis, er soundet dømt til å bli ukonvensjonelt. Det er i aller høyeste grad tilfelle med Jabba the Butt. Bandet låter skittent, røft og tidvis temmelig groovy og støyete og får deg til å tenke på ny hardcore og gammel sludge og heavy.

Bandet består av Rolf-Ole Rydeng Jenssen og Lars-Erik Kroken Mikkelsen, begge fra Sørreisa i Troms, har hele veien levert et overbevisende liveshow, hvor de har vist seg nyskapende og interessante.

- Utrolig kult å følge utviklingen til Jabba The Butt! De har i løpet av det siste året virkelig fått trøkk i trompeten og er et av byens mest spennende rockeband. De tør virkelig skille seg ut og gjøre noe få andre band i byen gjør. - Robert Dyrnes.

Alfred Hall består av drammensduoen Hans Thomas Kiær og Bjørn Tveit, som begynte å lage musikk sammen sommeren 2009. Halvannet år senere dro de i studio og slapp den første singelen "So Bright", som ble Ukas Urørt på P3. Duoen lager catchy, svevende pop, og musikken er inspirert av alt fra rock til ren elektronika. Alfred Hall jobber for tiden med nye sanger, i tillegg til å spille konserter.

Sirkus Eliassen er brødreparet Erik og Magnus Eliassen fra Bodø. Erik er den dancehall-frelste lillebroren, og eldstebror Magnus har gitt ut soloalbum og gjort låter sammen med Tungtvann, Kråkesølv og Joddski. Som duo debuterte Eliassen-brødrene så sent som i 2010, og siden har de tatt hjembyen med storm med sine energiske live-show.

Deres aller første singel, «Hjem til dæ», ble sluppet i juni og etablerte seg raskt som en av sommerens største hits. Sangen fikk høy rotasjon på Internett og ble A-listet på NRK P3. Duoen jobber for tiden med å ferdigstille mye nytt materiale og har mange oppfølgende hits på vei.

Megafon er en duo med base i Danmark. De er Sangeren Marte Schau som er norsk, men har sigøynerblod i årene, og den danske multiinstrumentalisten Mikael Fleron. Live har de også med seg bass og trommer

Megafon hopper fritt og lett mellom et utall sjangere, balkan-møter-nordisk folkesang-møter-mellomøstlig bazar-møter-metal-møter-elektro. Mikael blåser Balkan-sax så svetten spruter og Marte synger sjelen ut av munnen. Stemmen hennes har røtter i den bulgarske sangtradisjonen, men er også sterkt innfluert av norsk, indisk og arabisk sangteknikk, ja og heavy metal. De har akkurat sluppet plata HURRA, 12 overflødighetshorn av store følelser og heftige beats. Tekstene er norske, engelske, danske og bulgarske, en vill blanding akkurat som musikken.

Medlemmene i Megafon er forøvrig veldig rutinerte musikere og har jobba med f.eks. Trentemøller, Bjørn Svin, Fleshquartet, Jacob Groth, Frans Bak, Mikael Simpson & Sølvstorm, Kira Skov, Düreforsøg etc.

Vestindien ble dannet i januar 2010 og satte umiddelbart i gang med å spille konserter. De ble fort en live-favoritt i Bergens undergrunn og har etter hvert spilt på de fleste scenene i hjembyen..

I skrivende stund ferdigstilles en ep i Pelikan studio med Matias Tellez (Razika, Young Dreams, Kakkmaddafakka, Real Ones) som produsent.
Dag Erik Nygaard ( Blood Command, Livstid, I.O.U.) står for mixingen.
Epen utgis på Vestindiens eget plateselskap, Totalagenda Records, i Oktober 2011.

Oslo/Voss, Norway

Yngve and His Boogie Legs er et jumpbluesband fra Voss i Hordaland. For tiden er medlemmene spredt mellom Oslo, Bergen og Voss. De skriver og framfører jumpblues-låter med et moderne tilsnitt fra klassisk rock og pop. I årets Notodden Blues Cup nådde bandet helt til topps, og kan fra 2012 kalle seg Union Blues Band. Med kontrabass, munnspill og nystrøkne dresser, kan Yngve & his Boogie Legs love høy stemning for både lyttende og dansende!

Møster! er drømmebandet til saxofonist Kjetil Møster, lang tids internasjonalt renommert jazzsaxofonist, men de siste tre årene mest kjent fra Datarock. Møster fikk offentlighetens øyne rettet mot seg etter en skjellsettende solo sammen med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester under Moldejazz 2000. Etter det fikk band som The Core, Zanussi Five og Ultralyd mye positiv omtale i både norsk og internasjonal presse. Møster har spilt med blant annet Paal Nilssen-Love, Christian Wallumrød, Nils Petter Molvær, Trygve Seim, Ingebrigt Flaten, Thomas Strønen og Bugge Wesseltoft. Han har også spilt i King Midas i tillegg til at han også har deltatt på album med blant andre 120 Days, Ungdomskulen og Sondre Lerche, og turnerte med Bertine Zetlitz og Morten Abel. I 2006 ble Møster kåret til "International Jazz Talent of the Year". Da Kongsberg Jazzfestival ga Møster muligheten til å ta med hvem han ville, falt altså valget på medmusikantene i bandet Møster!. Ståle Storløkken spiller hammondorgel og moog, bassist Nikolai Eilertsen og trommis Kenneth Kapstad.

Goylem Space Klezmer har siden bandets oppstart i 2009 med en stor aktivitet rukket å spille fletta av tusenvis av danseglade konsertgjengere, tilfeldig forbipasserende og ihuga fans. På seine fester, åpninger, på gata - og på etablerte scener som Parkteateret, Herr Nilsen og John Dee. Bandet har også opptrådd på utdeling av Heddaprisen, i NRK radioteateret - og sammen med etablerte internasjonale klezmerstjerner som Amsterdam Klezmerband, Geoff Berner og Urban Tunnels.

Goylem spiller ny norsk spaceklezmer - vel rotfestet i tradisjonen - med inspirasjon fra samtidig popmusikk fra Midtøsten, psykedelisk prog, norsk folkemusikk og sci-fi elektronika - bør og vil høres live.

Erlend Barrat-Due Solum er en oppseilende stjerne blant Skandinavias klezmerklarinettister. Fiolinist Ingrid Halvorsener er klassisk skolert, med et langvarig kjærlighetsforhold til Béla Bartók. Nikolai Rohrlapper er spent fast i trekkspillselene, Øystein Hvamen Rasmussen spiller perkusjon. På kontrabass stiller Hans Erik Wagner, kjent fra Rex Rudi.

Monica Heldal har tross sine knapt 20 år rukket å gjøre seg bemerket i inn og utland. Med sitt brilliante og teknisk avanserte gitarspill og sin flotte stemme har hun trollbundet publikum i mange sammenhenger.

Hennes forkjærlighet for amerikansk akustisk countryblues, og for den avdøde irske sanger, gitarist og låtskriver Rory Gallagher, førte til at hun ble invitert til fjorårets "Rory Gallagher International Tribute Festival" i Gallaghers fødeby . Etter å ha høstet mange lovord ble hun invitert tilbake dit i år. Disse opptredene førte til flere andre invitasjoner, bl.a. til Notodden, Oslo, Nederland og Frankrike.

Monicas låtmateriale er i første rekke basert på eget stoff, men hun spiller også en del låter av andre artister. Materialet er en blanding av tradisjonell ragtime- og countryblues, country og folk. Påvirkninger utenom nevnte Rory Gallagher inkluderer Bonnie Raitt, Nick Drake, Chet Atkins, Jackson Browne, Neil Young og andre.

Beaten To Death debuterte 23. September 2011 med 18 minutter og 36 sekunder møkkete og merkelig fengende grindcore!

Ultrakjappe trommer, hissige gitarer, snerrende bass og ond, ond, OND vokal danner basisen. Oppå dette heslige mørket svever vakre harmonier, og med en rød tråd av brutalt groovy låter er "Xes and Strokes" et insisterende og energisk album du verken kan verge deg mot eller sitte stille til, nærmest uansett hvilken musikksmak du måtte ha!

Vokal besørges av Anders Bakke (She Said Destroy), gitarene av Insense-gitaristene Martin Rygge og Tommy Hjelm, bassen av Mika Martinussen og trommene av Christian "Bartender" Svendsen (fra Tsjuder, Cumshots og Grimfist) - altså en rutinert gjeng som kan sin grind og dødsmetal!

Machine Birds spiller eksperimentell popmusikk med innslag av elektronikk og improvisasjon. Musikken er alt fra såre melankolske melodier til fengende riff, og variasjonen mellom det enkle og det massive preger lydbildet. Stemningen, formidlingen og tilstedeværelsen i låtene gjør at lytteren blir tatt med på små musikalske fortellinger.

Urørt mener:
"Det er få musikalske univers som er så tiltalende som det Machine Birds skaper med "One Last Try". Uten tvil noe av det vakreste som har kommet fra Urørt i år: lekkert produsert og nedstrippet pop som sitter i hjertet lenge etter at låten er ferdig."

"...Med et imponerende stort lydbilde (tatt i betrakning av at de faktisk kun er to stykker på scenen) har de helt tydelig funnet sitt eget uttrykk: Ebersons tunge synthvegger kombinert med lettere, fengende riff og Skranes' drømmende vokal forsterket ved diverse loop- og spoleeffekter. " - Studvest 29.05.2011

"...Alle sammen fikk vi være med inn i Marte Eberson og Maria Skranes drømmeaktige verden. En verden fylt av elektronisk, naturaktig og ikke minst ufattelig vakker musikk. Det ligger kanskje en selvmotsigelse i de to første av de foregående beskrivelsene, men det er lenge siden jeg har hørt mer levende elektronisk musikk..."
- Under Dusken 18.10.2010

The Avalanche spiller støyrock med begge føttene godt plantet i klassisk shoegazetradisjon, samtidig som de smidig kombinerer de beste elementer fra andre sjangre. Fengende melodier gjemt under endeløse lag med vindskeiv gitarstøy, drivende trommer og fuzzsprengt bass koblet sammen med den herlige lyden av varme synther gjør at lytteren blir kastet fram og tilbake mellom bølger av deilig pop og skitten støy. The Avalanche ble kåret til Ukas Urørt i uke 3, 2011. Juryen hadde dette å si: Et av Trondheims mest spennende band om dagen omfavner massive gitarlyder, doble vokaler og fengslende melodilinjer. The Avalanche er årets første Ukas Urørt med "Throw Away The Rest" - et nydelig stykke svimmel shoegaze.
The Avalanche gis ut på Riot Factory's underlabel Sad Songs For Happy People. Debutplaten skal spilles inn hos Greener Productions I host og gis ut I 2012

Andrea Dahle er en ny og spennende artist med en særegen stemme og et slående uttrykk. Hun har skrevet sin egen musikk siden hun var 12 år og har i det siste fått mye oppmerksomhet etter å ha sluppet en lite utvalg låter fra sin kommende debut-skive ( Februar 2012). Hun har allerede rukket å bli kåret til Ukas Urørt (uke 12) og låta "Play for Me" ble listet av Nrk P3 i nesten 6 mnd. Hun er nå ute med ny single "Seeds" som også denne gang har blitt listet av Nrkp3.Hun har også blitt "ukas utvalgte"
på Nrkp1 med singlen "Seeds". Hun har i tillegg blitt A-listet på diverse lokalradioer rundt om i Norge (bl.a Studentradioen i Kr.sand,Radiorakel og Volda) Sjangermessig ligger hun kanskje nærmest Kate Bush og Neil Young med en beat som gir assosiasjoner til Motown og Tarantino soundtracks.
Summen blir et uvanlig og fresht poputtrykk som ligger og lurer i grenselandet mellom indie og populærsjangeren.

21 år gamle Jonas V fra Landås/Slettebakken, Bergen har skrevet tekster siden ungdomsskolen, han hooket opp med produsent Hkon fra Fyllingsdalen i 2006 og de har jobbet sammen siden.

Aktuell med miksteipen/gatealbumet 21 gram (www.21gram.no) med bidrag fra store navn som Ralph Myerz og gamle helter fra rapmiljøet i Bergen som Petter Beyer og Mike "Kazaam" Tamba (fra den tidligere rap-gruppen Freakshow). Utgivelsen fikk gode anmeldelse i blant annet Bergens Tidene og Natt & Dag. Han har også vært Ukas urørt.

Jonas V og Hkon har spilt på de fleste nevneverdige utestedene i bergen, både sammen og hver for seg og varmet opp for blant andre Devin the Dude (US) og Slaughterhouse (US).

Tekstene omhandler begge sidene av livet (hvis vi går ut i fra at livet bare har to sider) til en ung generasjon livsnytere i et av verdens rikeste land og skildrer en hverdag med festing og rusmidler på en selvironisk men ærlig måte, ofte med en typisk gangstarap-tilnærming.

Soups dobbeltalbum "Children of the e.l.b" fra 2010 høstet gnistrende kritikker. Bandet spilte over 50 konserter etter utgivelsen, blant annet på Steinkjerfestivalen og Storåsfestivalen, og har blitt et formidabelt liveband. Nå er hjernen bak bandet, Erlend Viken, klar med over 30 nye låter som kommer i form av tre fullengdere i 2012. Jørgen Træen mikser og produserer og Snah fra Motorpsycho bidrar som åndelig veileder og gjesteartist. Albumsamlingen skal ut på kontinentet via selskapet viersieben.de/How is Annie Records og følges opp av en europaturne våren 2012

Mediene om "Children of the e.l.b."
"Et av de aller mest helstøpte norske albumene på denne siden av årtusenskiftet" (6/6 ABC Nyheter)
"Mektig storverk" (5/6 Adressa)
"Deilig, deilig stomannsgalskap" (Radio Revolt)
"Et imponerende verk" (Universitas)
"Imponerende sjangermangfold" (5/6 Bergens Tidende).

AutoLaser var en av Trondheim best bevarte hemmeligheter og navnet har blitt visket i korridorene en god stund allerede. Folk med et øre mot dansegulvet mener at 2011 ser ut til å bli Laserens år. AutoLaser har en stilsikkerhet som er utypisk, en frekkhet som er forfriskende og en evne til å blande stiler som tvinger fram nikk til både Skrillex og Deadmau5, for å nevne to andre utøvere med stor allsidighet som også klarer dette merkverdige å være både lytte- og dansegulvvennlig samtidig.

Astaroth er et black/deathmetal band fra Oslo som har holdt sammen i drøyt 4 år. De har bl.a. spilt på den siste utgaven av Infernofestival i Oslo, og planen er å slippe en kommende plate igjennom Indie Distribution

"Its like taking a step back and reliving the past versions of today's black metal and being able to relive those moments that we all miss."(www.nightspirit.no)

"Not many bands master the art of making cold inhuman atmospheres seamlessly fit with raw and heinous rage. Norway's Astaroth is one of those that do. So, if you miss those black metal bands of yours that were truly the masters of their frozen element Astaroth is on hand to take you back to those times." - (Infernofestival magazine)

Bendik er et møte mellom iskald pop og varm ambiens, skjønn melankoli og støy. Et møte som hugger tak i deg og lurer deg inn i urolige farvann.

Bendiks musikk hører hjemme i et fantasiunivers, langt der inne i den mørke skogen. "Foggy ambient pop from a wide, dim landscape that can make your heart skip a beat - or sometimes, if the condition is right, even stop completely" (No Fear Of Pop).

I mars 2011 slapp Bendik sin hjemmesnekra og limiterte EP "Stille EP" i 100 eksemplarer, samtidig som de ble kåra til Ukas Urørt for låten "Igjen" på P3.

Bendik planlegger en nydelig og spennende liten EP våren 2012, mens debutalbumet slippes senere på året. De har hatt en travel festivalsommer med jobber på Slottsfjell, Øya og Pstereo som høydepunktene.

Bendik er:
Silje Halstensen - vokal, gitar, synth
Erlend Elvesveen - moog, synth, vokal
Eivind Helgerød - trommer, vokal

Mikhael Paskalev spiller popmusikk med røtter i gospel og alternativ country rock, inspirert av navn som Paul Simon, The shins, Tom Waits, Edward Sharpe og Everly Brothers. Med et band fylt av karisma og gode idéer, viser 23- åringen en kvalitet man sjelden hører.
Paskalevs styrke ligger i hans evne til å skape iørefallendes melodier, som tidvis skamløst catchy, men han beveger seg aldri utenom et rustent, dog herlig, lydbilde.

Ved siden av å spille i bandet til Jonas Alaska og Billie Van, er Paskalev i full gang med å spille inn sin debut-plate, med planlagt utgivelse våren 2012!

Anmeldelse av livekonsert fra Nerve Magazine (UK):

Mikhael Paskalev demonstrates what appears to be a signature element of Red Deer Club's roster, hushed, uncoiling guitars and close harmony singing. Backed by a five-piece band, the majority of his songs are amazingly spare sounding, with the electric guitar mournfully picking its way through the tracks. I Spy proves to be an exception, lurching into a hoe-down midway through complete with Duane Eddy-esque guitar.
The second track, a gently murmured lullaby could easily have been heard crackling out of a wireless in an early episode of Mad Men. Touching almost on gospel music at points, Woman evokes glacial US trio Low, its epically slow pace conveying the full weight of the lyrics' turmoil. The restraint of the musicians is to be praised as any diversions into Guitar Hero style antics would shatter the carefully spun web of Mikhael's delicate tracks.

SynKoke er ytterfløyen av norsk ekstremjazz. Andre albumet The Ideologist ble sluppet i september 2011, og fikk i tillegg til svært gode kritikker, en viktig rolle som døråpner for det britiske markedet. SynKoke spiller blant annet på London Jazz Festival i November. The Ideologist er innspillt og produsert i samarbeid med Kato Ådland, og musikerne fra SynKoke finner du også i Pony the Pirate, Dag Arnesen Trio, Pixel, White Willow og Supermale.

I am Sound ble startet av låtskriver Tore Kobbeltvedt med et ønske om å skape et uttrykk som suger publikum inn i en verden av både sorg og glede.

I uke 41 ble I am Sound kåret til Ukas Urørt med låta Soulmates:

"I am Sound arrangerer lyder, instrumenter og harmoniske vokalparti på nydelig vis. "Soulmates" er en omfavnende, episk og varm låt - og den føles like magisk som å møte en sjelevenn." Trine Jørgensen Aandahl

Sammen med sine medmusikanter drar han lytteren med seg på en musikalsk reise med instrumenter som glass, klokkespill og trekkspill, samt en en standard besetning.

Musikalske referanser kan være artister som Sigur Ros, Efterklang, Fever Ray, Bjørk, Bugge Wesseltoft og Arvo Pãrt

Susanne "Sisi" Sumbundu har drevet med musikk så lenge hun kan huske. Hun har lang fartstid som sanger og korist for andre artister, men som soloartist er hun relativt fersk. Hun har blant annet bidratt både i studio og live på flere av Madcon og Paperboys sine hits som "Liar" og "Lonesome Traveller".
I 2011-utgaven av MGP koret hun på Stella Mwagi sitt vinnerbidrag og fikk gleden av å oppleve showet fra scenen i Düsseldorf. Etter det har hun turnert land og strand rundt med både Stella og ikke minst Norges nye reggaestjerne Admiral P som hun assisterer på hitlåtene "Snakke litt" og "Spinnvill".

Sisi ga ut sin debutsingel "Stay" i juni 2011 på People Love Music. Singelen fikk god omtale i media og ble raskt listet på P3. Hun jobber for tiden med flere singler og et kommende soloalbum.

Soundet kan beskrives som retro soul med moderne elementer. Med sine forfriskende dansbare rytmer og bøttevis med sjel, er Sisi en artist man legger merke til.

Til tross for sin unge alder, kan man trygt si at Oslo-rapperen Kaveh har jobbet seg fram til å være et av de heteste navnene blant undergrunnsartistene i Oslos hip hop-scene. 17-åringen forsto tidlig at han hadde et talent innenfor sjangeren og et brennende ønske om gjøre musikk til sitt levebrød.

I dag er Kaveh aktuell med sin første offisielle soloutgivelse, en gratis-EP med tittelen Alt Eller Ingenting. En tilhørende musikkvideo som også ble lansert i forbindelse med utgivelsen, er i dag i ferd med å passere 80 000 visninger på YouTube.

I løpet av sin korte, men relativt innholdsrike karriere, har unggutten samarbeidet med profilerte artister og produsenter som Pumba, Onkl P, Admiral P, Nico D, Phil T. Rich og Nasty Kutt. Han har også rukket å underholde på store scener som Blå, Sentrum Scene og Den Norske Opera. Kaveh er for tiden i gang med arbeidet med sin debutsingel, som er ventet å se dagens lys i løpet av høsten 2011.

Emilio er en ukjent artist for mange i Norge, men den 20 år gamle rapperen fra Oslo har vært med i kulissene i musikk-Norge i mange sammenhenger i en årrekke. Med en aktiv deltakelse i Gatekunstprosjektet og utgivelser med Sama D startet Emilio en veldig ydmyk men solid karriere allerede som elleveåring. Han har blant annet varmet opp for Karpe Diem, Madcon, Lars Vaular, Lloyd Banks, Ken Ring, Gatas Parlament, og fremtiden ser lovende ut for den ennå unge artisten. Emilio er en del av det kreative kollektive BAWS, og du har kanskje sett ham i Baws-videoer med rappere som Phil T Rich, Rob Banks og Aon.

Første uken i september 2011 ble hans første utgivelse, "While You Were Sleeping", sluppet. "While You Were Sleeping" er en refleksjon av hverdagen og impulser fra et veldig fargerikt miljø, og beskriver humør og kjærlighet. Tittelen er inspirert av en følelse av å ha blitt undervurdert og "sovet på", og det er kanskje på tide å våkne opp og laste ned "While You Were Sleeping"